Folkevalgtpensjon

Dette kommer an på om du har opptjening fra gammel ordning, ny ordning eller begge ordninger.

Gammel ordning:

Alderspensjonen din fra den gamle folkevalgtordningen beregnes på bakgrunn av opptjeningstiden din som folkevalgt før 1. januar 2014.

Full alderspensjon gis etter 16 års opptjeningstid, og utgjør 67,5 prosent av pensjonsgrunnlaget. Har du jobbet mindre enn 16 år, vil pensjonen din reduseres tilsvarende.

Pensjonsgrunnlaget er den godtgjørelsen du mottok på det tidspunktet du sluttet i vervet eller per 1. januar 2014, hvis du var heltidsfolkevalgt på dette tidspunktet.

Alderspensjonen du har opparbeidet deg fra denne ordningen, er livsvarig og kan tidligst tas ut fra fylte 65 år.

Viktig å merke seg:

• Pensjonsgrunnlaget ditt kan ikke overstige 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G).
• Fra fylte 67 år skal alderspensjonen du har opparbeidet deg i denne ordningen bli samordnet og levealdersjustert. Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for årskullet ditt. Samordning betyr at pensjonen fra oss blir redusert (samordnet) med ytelser fra folketrygden og andre offentlige tjenestepensjonsordninger.

Ny ordning:

Alderspensjonen din fra den nye folkevalgtordningen beregnes på bakgrunn av opptjeningen din som folkevalgt etter 1. januar 2014.

For å ha rett til alderspensjon på grunnlag av denne opptjeningen, må du ha vært tilknyttet ordningen i minst ett år etter 1. januar 2014.

I denne ordningen er alderspensjonen innskuddsbasert, omtrent som i folketrygden. Her opparbeider du deg gradvis opp en pensjonsbeholdning som danner grunnlaget for alderspensjonen din. Pensjonsbeholdningen er basert på innskudd fra arbeidsgiveren din (Oslo kommune).

Innskuddssatsene er 6,03 prosent av den faste godtgjørelsen du har i ditt verv inntil 7,1 G. Mellom 7,1 G og 12 G er innskuddssatsen 24,13 prosent. G er folketrygdens grunnbeløp.

Alderspensjonen du har opparbeidet deg fra denne ordningen er livsvarig og kan tidligst tas ut fra fylte 62 år.

Størrelsen på pensjonen din beregnes på grunnlag av pensjonsbeholdningen du har opparbeidet deg på det tidspunktet pensjonsutbetalingen starter.

Når størrelsen på pensjonen din skal beregnes, skal pensjonsbeholdningen din levealdersjusteres. Dette innebærer at pensjonsbeholdningen din ved uttak skal deles på et såkalt delingstall. Delingstallet fastsettes av Statens pensjonskasse og NAV og reflekterer forventet gjenstående levetid ved pensjonsuttaket.

Jo tidligere du starter uttaket av pensjon, jo lavere blir den årlige pensjonen din. Grunnen er at pensjonsbeholdningen din da skal fordeles over flere år enn ved et senere uttak.

Viktig å merke seg:

• Det betales ikke innskudd for godtgjørelse høyere enn 12 G.
• Møtegodtgjørelse inngår ikke i pensjonsgrunnlaget.
• Hvert år frem til utbetalingen starter, reguleres pensjonsbeholdningen i takt med lønnsveksten i samfunnet (G). Er lønnsveksten 3 prosent, øker pensjonsbeholdningen din med 3 prosent. Når du tar ut alderspensjon, reguleres pensjonen med en lavere sats (G-regulering minus 0,75 %). 
• Om du blir meldt ut av ordningen før du har rett til å ta ut pensjon, stanser opptjeningen i pensjonsbeholdningen. Den oppsparte beholdningen reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten (G). Fra du fyller 62 år kan du ta ut alderspensjon fra din oppsparte pensjonsbeholdning.
• Delingstallet vi bruker til å beregne alderspensjonen din, er delingstallet som gjelder for ditt årskull ved inngangen av den måneden pensjonen utbetales fra. Delingstallet er kjønnsnøytralt slik at kvinner og menn får like stor pensjon (gitt samme opptjening). Nærmere informasjon om hvilke delingstall som gjelder, finner du på nettsiden til NAV.

Begge ordninger:

Har du opptjening både før og etter 1. januar 2014, deles opptjeningen din i to. For opptjeningen før 1. januar 2014 gjelder reglene fra gammel ordning. For opptjeningen etter 1. januar 2014 gjelder reglene fra ny ordning.

Viktig å merke seg:

• Du kan ta ut pensjonen som du har opparbeidet deg i ny ordning fra du fyller 62 år.
• Du kan ta ut pensjonen som du har opparbeidet deg i gammel ordning fra du fyller 65 år.  
• Det er begrenset hvor mye du kan få i samlet pensjon fra ny og gammel opptjening. Samlet pensjon fra gammel og ny ordning kan ikke bli høyere enn pensjonen maksimalt kunne blitt under gammel ordning. Eventuell medlemstid i den ordinære tjenestepensjonsordningen for arbeidstakere i kommunen teller ikke med i beregning av tjenestetid.

Dette kommer an på om du har opptjening fra gammel ordning, ny ordning eller begge ordninger.

Gammel ordning:

Fra denne ordningen kan du begynne å ta ut alderspensjon fra du fyller 65 år.

En forutsetning for å kunne motta alderspensjon fra denne ordningen er at du ikke lenger står i vervet som folkevalgt.
Du kan heller ikke jobbe i en stilling der du er innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Ny ordning:

Fra denne ordningen kan du begynne å ta ut alderspensjon fra du fyller 62 år. Dersom du velger å ikke ta ut alderspensjon før, skal pensjonen uansett utbetales fra og med måneden etter at du fyller 75 år.

Jo tidligere du starter uttaket av pensjon, jo lavere blir den årlige pensjonen din.

Begge ordninger:

Har du opptjening både før og etter 1. januar 2014, deles opptjeningen din i to. For opptjeningen før 1. januar 2014 gjelder reglene fra gammel ordning. For opptjeningen etter 1. januar 2014 gjelder reglene fra ny ordning.

• Du kan tidligst ta ut pensjonen som du har opparbeidet deg i ny ordning fra du fyller 62 år. Dersom du velger å ikke ta ut alderspensjon før, skal pensjonen uansett utbetales fra og med måneden etter at du fyller 75 år. Jo tidligere du starter uttaket av pensjon, jo lavere blir den årlige pensjonen din.
  
• Du kan tidligst ta ut pensjonen som du har opparbeidet deg i gammel ordning fra du fyller 65 år. En forutsetning for å kunne motta alderspensjon fra denne ordningen er at du ikke lenger står i vervet som folkevalgt. Du kan heller ikke jobbe i en stilling der du er innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Dette kommer an på om du har opptjening fra gammel ordning, ny ordning eller begge ordninger.

Gammel ordning:

Du kan ikke starte å ta ut pensjon fra denne ordningen hvis du fremdeles har et verv som folkevalgt eller jobber i en stilling der du er innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Hvis du, etter at du har startet pensjonsuttaket, kommer tilbake som folkevalgt eller som aktivt medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning, kan utbetalingen av folkevalgtpensjon bli påvirket.

Ny ordning:

Du kan fritt kombinere pensjon fra denne pensjonsordningen med inntektsgivende arbeid eller verv som folkevalgt.

Dersom du fortsetter å ha inntekt som gir opptjening til pensjonsbeholdningen din etter at du har startet uttak av pensjon, legges den nye opptjeningen til pensjonsbeholdningen. Pensjonen din vil i slike tilfeller bli beregnet på nytt. Omregningen vil skje med virkning fra 1. januar året etter at opptjeningen fant sted.

Begge ordninger:

Din pensjon fra den gamle folkevalgtordningen kan bli påvirket dersom du har inntekt ved siden av pensjonen som gir rettigheter i en offentlig tjenestepensjonsordning. Hvis du, etter at du har startet pensjonsuttaket, kommer tilbake som folkevalgt eller som aktivt medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning, kan utbetalingen av folkevalgtpensjon fra gammel ordning bli påvirket.

Din pensjon fra den nye folkevalgtordningen påvirkes ikke av at du har inntekt ved siden av.

Det er ikke mulig å ta ut bare deler av folkevalgtpensjonen. Dette gjelder både ny og gammel ordning.

Dette kommer an på om du har opptjening fra gammel ordning eller ny ordning.

Gammel ordning:

For pensjon som er opptjent under det gamle regelverket, gir det ingen fordel å stanse pensjonen når den først er kommet til utbetaling.

Ny ordning:

Hvis du ønsker det, kan du stoppe en igangsatt pensjon, for senere å starte den igjen i den nye ordningen. Forutsetningen er at du er under 75 år. Fordelen med dette er at du sparer pensjonsbeholdningen din og oppnår en høyere livsvarig pensjon når du starter opp pensjonen igjen.

Dette kommer an på om du har opptjening fra gammel ordning eller ny ordning.

Gammel ordning:

Alderspensjonen du har opparbeidet deg fra gammel ordning, skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden.
Samordning betyr at pensjonen fra oss blir redusert (samordnet) med ytelser fra folketrygden.

Ny ordning:

Her er det ingen samordning mellom alderspensjon for folkevalgte og alderspensjon fra folketrygden. 

Dette kommer an på om du har opptjening fra gammel ordning, ny ordning eller begge ordninger.

Gammel ordning:

Hvis du har opptjente pensjonsrettigheter i andre offentlige tjenestepensjonsordninger, skal pensjonen din fra gammel folkevalgtordning samordnes med disse.

Pensjon opptjent etter gammel folkevalgtordning skal ikke samordnes med pensjon fra private tjenestepensjonsordninger.

Ny ordning:

Det er ingen samordning mellom ny alderspensjon for folkevalgte og vanlig offentlig tjenestepensjon eller private pensjonsordninger.

Begge ordninger:

Det er ingen samordning mellom pensjonen din fra ny folkevalgtordning og vanlig offentlig tjenestepensjon eller private pensjonsordninger.

Det er heller ingen samordning mellom den gamle og den nye folkevalgtpensjonen. Det er imidlertid en maksimumsgrense for hvor høy den samlede pensjonen fra disse to ordningene kan bli. Pensjonen kan ikke bli høyere enn det pensjonen maksimalt kunne ha blitt i den gamle ordningen.

Hvis du har opptjente pensjonsrettigheter i andre offentlige tjenestepensjonsordninger, skal pensjonen din fra gammel folkevalgtordning samordnes med disse. Pensjon opptjent etter gammel folkevalgtordning skal ikke samordnes med pensjon fra private tjenestepensjonsordninger.

Ingen av pensjonsordningene for folkevalgte omfatter AFP.

Har du opptjening i Oslo Pensjonsforsikring fra en ordinær stilling, for eksempel fra en stilling i Oslo kommune, kan du ha rett på AFP. Gjelder dette deg, finner du mer informasjon om AFP her.

Hvilke rettigheter som gjelder, kommer an på om du har opptjening fra gammel ordning eller ny ordning.

Gammel ordning:

Du har uførerettigheter hvis du har minst 20 måneders opptjeningstid fra gammel ordning.

Når det gjelder uføre- og etterlattepensjon, vil en eventuell opptjening før 1. januar 2014 bli omregnet. Årsaken er at kravet til fulle ytelser i den gamle pensjonsordningen for folkevalgte var 16 års opptjening. I dag er kravet til fulle ytelser 30 års opptjening. For å kompensere for dette skal opptjeningstid som er gjennomført før 1. januar 2014 omregnes ved å benytte omregningsfaktoren 1,875.

Du kan lese mer om uførepensjon her.

Ny ordning:

Her skiller vi mellom uførerettigheter som gjelder mens du står i et verv, og uførerettigheter som gjelder etter at du har sluttet i et verv.

Uførerettigheter som gjelder mens du står i et verv:

Du har uførerettigheter mens du står i et verv.

Uførerettigheter som gjelder etter at du har sluttet i et verv.

Du har uførerettigheter hvis du har minst tre års opptjeningstid i ordningen. Hvis du har opptjeningstid også før 1. januar.2014, regnes denne tiden med.

Når det gjelder uføre- og etterlattepensjon, vil en eventuell opptjening før 1. januar 2014 bli omregnet. Årsaken er at kravet til fulle ytelser i den gamle pensjonsordningen for folkevalgte var 16 års opptjening. I dag er kravet til fulle ytelser 30 års opptjening. For å kompensere for dette skal opptjeningstid som er gjennomført før 1. januar 2014 omregnes ved å benytte omregningsfaktoren 1,875.

Du kan lese mer om uførepensjon her.

Hvilke rettigheter som gjelder, kommer an på om du har opptjening fra gammel ordning eller ny ordning.

Gammel ordning:

Dine nærmeste har etterlatterettigheter hvis du har minst 20 måneders opptjeningstid fra gammel ordning.

Når det gjelder etterlattepensjon, vil en eventuell opptjening før 1. januar 2014 bli omregnet. Årsaken er at kravet til fulle ytelser i den gamle pensjonsordningen for folkevalgte var 16 års opptjening. I dag er kravet til fulle ytelser 30 års opptjening. For å kompensere for dette skal opptjeningstid som er gjennomført før 1. januar 2014 omregnes ved å benytte omregningsfaktoren 1,875.

Du kan lese mer om etterlattepensjon her.

Ny ordning:

Her skiller vi mellom etterlatterettigheter som gjelder mens du står i et verv, og etterlatterettigheter som gjelder etter at du har sluttet i et verv.

Etterlatterettigheter som gjelder mens du står i et verv:

Dine nærmeste har etterlatterettigheter mens du står i et verv.

Etterlatterettigheter som gjelder etter du har sluttet i et verv.

Dine nærmeste har etterlatterettigheter hvis du har minst tre års opptjeningstid i ordningen. Hvis du har opptjeningstid også før 1. januar 2014, regnes denne tiden med.

Når det gjelder etterlattepensjon, vil en eventuell opptjening før 1. januar 2014 bli omregnet. Årsaken er at kravet til fulle ytelser i den gamle pensjonsordningen for folkevalgte var 16 års opptjening. I dag er kravet til fulle ytelser 30 års opptjening. For å kompensere for dette skal opptjeningstid som er gjennomført før 1. januar 2014 omregnes ved å benytte omregningsfaktoren 1,875.

Du kan lese mer om etterlattepensjon her.

Hva som skjer, kommer an på om du har opptjening fra gammel ordning, ny ordning eller begge ordninger.

Gammel ordning:

Du har pensjonsrettigheter (alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon) hvis du har en samlet opptjeningstid fra gammel folkevalgtordning på minst 20 måneder.

Ny ordning:

Rettigheter til uføre- og etterlattepensjon:

Du har rettigheter til uføre- og etterlattepensjon hvis du har en samlet opptjeningstid fra ny folkevalgtordning på minst 3 år.

Rettigheter til alderspensjon:

Du har rett til alderspensjon fra ny ordning hvis du har vært tilknyttet ordningen i minst ett år etter 1. januar 2014.

Begge ordninger:

Rettigheter til uføre- og etterlattepensjon:

Dersom du har opptjeningstid fra begge ordninger, blir opptjeningstiden din lagt sammen i vurderingen av om du oppfylller kravet til 3 års opptjening.

Rettigheter til alderspensjon:

Her skiller vi mellom pensjonsrettigheter før og etter 1. januar 2014. Du har rett til alderspensjon fra ny ordning hvis du har vært tilknyttet ordningen i minst ett år etter 1. januar 2014. For å ha rett til alderspensjon fra gammel ordning må du ha en opptjeningstid før 1. januar 2014 på minst 20 måneder.

Har du vært ansatt i andre stillinger som gir pensjonsopptjening hos oss, får du oversikt over dette under «Din opptjeningstid» på Din side.

Dette er en separat pensjonsordning som beregnes på en annen måte enn pensjon fra gammel og ny folkevalgtordning.

Du kan lese mer om ordinær alderspensjon her.

Alderspensjon:

Skal du søke om alderspensjon fra pensjonsordningen for folkevalgte, må du sende inn en søknad om alderspensjon for folkevalgte. Søknadsskjemaet er digitalt og er tilgjengelig på Din side seks måneder før du kan begynne å ta ut pensjon.

Fra ny ordning kan du begynne å ta ut pensjon måneden etter at du fyller 62 år, og fra gammel ordning kan du begynne å ta ut pensjon måneden etter at du fyller 65 år.

Har du opptjening fra begge ordninger, kan du søke om pensjon fa ny ordning måneden etter at du fyller 62 år, og fra gammel ordning måneden etter at du fyller 65 år.

Uførepensjon:

Du kan få tilsendt søknadsskjema ved å kontakte oss på telefon 23 36 08 70 eller e-post til pensjonsservice@opf.no

Vi holder åpent alle hverdager fra 08.00-15.30.

Etterlattepensjon:

Når et medlem dør undersøker vi om personen etterlater seg ektefelle og/eller barn, og vi vil da sende alle nødvendige søknadspapirer.

Hvis personen var bosatt i utlandet, kan det ta lang tid før vi mottar melding om dette. Dersom du ønsker kortere saksbehandlingstid, kan du i slike tilfeller kontakte oss for å få tilsendt søknadspapirene med en gang.

Her kan du laste ned en PDF av vedtektene som gjelder for folkevalgte:

Pensjonsvedtekter for folkevalgte (revidert 27.01.2021)