Har du rett på AFP?

Hvilket år du er født bestemmer hvor mange år du må ha jobbet for å kvalifisere til AFP. Hovedregelen er at du må ha jobbet 7 av de siste 9 årene hos en arbeidsgiver med privat eller offentlig AFP før du fyller 62 år. Tilhører du årskullene født fra og med 1963 til og med 1966, gjelder det mildere krav. De mildere kravene er som følger:

Merk: For at disse mildere kravene skal gjelde, må du ha en samlet opptjeningstid fra offentlige tjenestepensjonsordninger på minst 10 år. Oppfyller du ikke kravet om 10 år ved fylte 62 kan du likevel ha rett på AFP, men du må vente til du har 10 års opptjeningstid.

I perioden som du har jobbet hos en arbeidsgiver med AFP må AFP-jobben ha vært hovedarbeidsforholdet ditt og stillingen din må ha vært på minst 20 % av full stilling. 

I perioden du har jobbet hos en arbeidsgiver med AFP, kan du ikke ha hatt annen inntekt ved siden av som har vært høyere enn den pensjonsgivende inntekten du har hatt i hovedjobben din.

Med annen inntekt mener vi fra biarbeidsgiver uten AFP-ordning, enkeltmannsforetak, styrehonorar, alderspensjon/ tidligpensjon, dagpenger ved permittering fra jobb hos biarbeidsgiver uten AFP-ordning, livrente gjennom arbeidsgiver, inntekt, utbytte, konsernbidrag eller overskudd fra fra virksomhet som man har et direkte eller indirekte eierskap til. 

Du kan ikke ha mottatt slike ytelser hvis den årlige verdien av disse har vært 1.5 G eller mer. G står for folketrygdens grunnbeløp - og tilsvarer rundt 204 800 kroner (per. 1. mai 2026, beløpet oppdateres årlig).

Ytelser uten arbeidsplikt er blant annet: 

• tjenestepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger,
• fripoliser, pensjonskapitalbevis, pensjonsbevis,
• Gavepensjon. Dette er en ekstra pensjonsytelse enkelte arbeidsgivere kan velge å utbetale til en ansatt. Det er en type gave/bonus som kommer i tillegg til den vanlige pensjonsordningen du som ansatt har gjennom jobben din. 
• Sluttvederlag/sluttpakke. 
• Det er også aktuelt for personer som har fått redusert stillingen sin, men har beholdt sin pensjonsgivende inntekt uten at dette er seniorpolitisk tiltak. Er det et seniorpolitisk tiltak, vil det ikke blir regnet som en ytelse i denne sammenheng. 

Unntak: 
Ytelser som ikke regnes som pensjon/ytelse i denne sammenheng er:

• Uførepensjon og etterlattepensjon fra private eller offentlige tjenestepensjonsordninger
• Offentlige pensjonsytelser (fra Nav eller tilsvarende ordning i andre land). Med offentlige pensjonsytelser fra Nav mener vi arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd eller gjenlevendepensjon/omstillingsstønad.
  
  
  

Du må si fra deg uføretrygden senest måneden du fyller 62 år. Mottar du uføretrygd måneden etter at du har fylt 62 år mister du for alltid retten til livsvarig AFP fra offentlig sektor. 

Her kan du ikke medregne tid fra det private. 

I perioden før du starter uttak av AFP, der du må ha jobbet de siste tre årene hos en arbeidsgiver med offentlig AFP-ordning, må følgende være oppfylt:

Stillingen din må ha vært på minst 20 % av full stilling. Har du hatt flere stillinger, kan dette blir lagt sammen. Du må ha vært sammenhengende ansatt og vært reell arbeidstaker i hele perioden. Med reell arbeidstaker mener vi at du må ha hatt en jobb der du faktisk jobber i stillingen og utfører arbeidsoppgavene.    

Unntak: 

1. I løpet av de siste tre årene kan du gå opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, uansett årsak. Slikt opphold kan du ikke ha på begynnelsen, eller slutten av perioden. Da oppfylles ikke treårskravet. På uttakstidspunktet må du være ansatt og reell arbeidstaker. 

2. I tillegg kan du gå opptil 78 uker uten å være reell arbeidstaker hvis årsaken er sykdom/skade og du mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd. (Du kan motta uføretrygd i perioden, men ikke etter fylte 62 år).

3. Hvis du har permisjon som du har rett på gjennom lov/tariffavtale, oppfyller du kravet om å være ansatt og reell arbeidstaker i permisjonsperioden.

4. Hvis du på grunn av nedbemanning ikke er reell arbeidstaker på uttakstidspunktet har du likevel rett på AFP dersom du søker om AFP før utløpet av den ordinære oppsigelsestiden i arbeidsforholdet ditt.  

5. Hvis du er permittert, eller har vært permittert i løpet av de tre siste årene, oppfyller du kravet om å være ansatt og reell arbeidstaker i permitteringsperioden.

6. Å bli tatt ut i lovlig streik har ikke konsekvenser for AFP. 

G er folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet oppdateres årlig). Per 1. mai 2026 er 1 G = 136 549 kroner

Har du tatt ut privat AFP mister du retten på livsvarig AFP fra offentlig sektor. 

Offentlige tjenestepensjonsordninger er pensjonsordningen du har gjennom jobben din hvis du jobber i offentlig sektor. De fleste stillinger i staten er tilknyttet Statens pensjonskasse. Jobber du i en kommune kan du for eksempel være tilknyttet KLP eller kommunal pensjonskasse (Oslo Pensjonsforsikring, Bærum Kommunale Pensjonskasse og mange flere. 

Betinget tjenestepensjon er et pensjonstillegg man kan få utbetalt hvis man ikke oppfyller kravene for livsvarig AFP. Hvis det er sånn at du ikke oppfyller kravene til AFP ved for eksempel 62 år, men vil gjøre det når du fyller 64 år, bør du ikke ta ut betinget tjenestepensjon når du er 62. Gjør du det, vil du miste AFP-retten din. Venter du istedenfor til du blir 64 år, vil du kunne ta ut livsvarig AFP. 

Tidligpensjon er en type alderspensjon fra offentlig sektor som personer med særaldersgrense i stillingen sin kan ha rett til. Det gjelder i hovedsak helsefagarbeidere, miljøterapeuter, sykepleiere, renholdere og brannpersonell.