Det norske pensjonssystemet er ganske komplisert og har gått gjennom store endringer de siste årene. La oss spole tiden litt tilbake og gi deg en oversikt over de viktigste hendelsene på pensjonsfronten de siste årene:

 


 

1923

Lov om statlig alderstrygd ble vedtatt

Dette var det første skrittet for å sikre alle i Norge en alderspensjon fra staten. På grunn av økonomiske nedgangstider i 1920-årene/starten på 1930-årene, ble ikke loven satt ut i livet før i 1936. På denne tiden hadde også mange norske kommuner innført kommunale alderstrygder.

1967

Folketrygden ble innført

I tillegg til den generelle grunnpensjonen som allerede var innført, fikk vi nå utvidet den statlige pensjonsordningen. Tilleggspensjon basert på tidligere inntekt ble nå en viktig del av pensjonen fra folketrygden.

1989

Avtalefestet pensjon (AFP) ble innført for første gang

AFP er en førtidspensjonsordning og ble finansiert av arbeidsgiverne og staten i fellesskap. Dette gjorde det mulig for ansatte å gå av tidligere med pensjon. Da ordningen ble innført i 1989 kunne man ta ut AFP fra man var 66 år. Nå kan man ta ut AFP fra man fyller 62 år. 

I starten var ordningen ment for de som hadde arbeidet lenge i tungt arbeid i industrien, men etter hvert ble flere grupper omfattet da andre arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner også ble med i ordningen. Etterhvert ble også stat og kommuner med i ordningen.

2001

Nedsettelse av Pensjonskommisjonen

Regjeringen nedsatte en pensjonskommisjon som var starten på den store pensjonsreformen i 2011. Kommisjonen ble ledet av Sigbjørn Johnsen og bestod av både stortingspolitikere og uavhengige eksperter.

Hensikten var å innføre nytt regelverk knyttet til alderspensjon for å kunne opprettholde et bærekraftig pensjonssystem i Norge. Det nye systemet skulle kunne ta høyde for befolkningsutviklingen i samfunnet vårt som var preget av en økning i antall eldre og færre yngre. Et viktig mål var å gjøre noe med AFP-ordningen, en ordning som ifølge politikerne var blitt både for gunstig og for kostbar. Denne ordningen gjorde at om lag halve den norske arbeidsstyrken kunne gå av med pensjon ved bare 62-års alder.

2004

Forslag til pensjonsreform ble lagt frem

Med utgangspunkt i arbeidet til pensjonskommisjonen la Jens Stoltenberg i desember fram hovedpunktene i forslaget til ny pensjonsreform i Norge.

2005

Pensjonsforlik i Stortinget

Alle partiene ble enige i de nye hovedsprinsippene til folketrygden.

2006

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Fra 1. juli 2006 ble det obligatorisk for alle arbeidsgivere å melde alle sine ansatte inn i en pensjonsordning gjennom jobben, kalt obligatorisk tjenestepensjon. Bakgrunnen for dette var at mange norske arbeidstakere hadde ingen annen pensjon i vente enn alderspensjon fra folketrygden. For å bøte på dette ble OTP innført.

Det er opp til den enkelte bedrift om man ønsker en innskuddsbasert ordning eller en ytelsesbasert ordning. 

Pensjonspremien betales i sin helhet av arbeidsgiver. Minimumsinnskuddet er 2 prosent av årslønnen til den ansatte. Arbeidstakere kan også selv bidra, men dette er frivillig.

2009

Lov om ny alderspensjon

Lov om ny alderspensjon ble vedtatt av Stortinget 15. mai.

2009

Endring av tariffavtale for tjenestepensjon i offentlig sektor

Partene i arbeidslivet ble enige om å tilpasse den eksisterende tariffavtalen til de nye prinsippene i folketrygden. Blant annet ble det bestemt at også tjenestepensjon skal levealdersjusteres. Det ble ingen ny tariffavtale, kun tilpasning av den ekisterende.

2011

Pensjonsreformen: Innføring av ny alderspensjon i folketrygden

Reformen trådte i kraft fra 1. januar. Hensikten var å få et mer bærekraftig pensjonssystem ved å få flere til å stå i arbeid lengre. Siden folketrygden ble innført i 1967 har vi hatt store endringer i aldersfordelingene i befolkningen. Det har blitt stadig flere eldre og færre yngre. Som et resultat vil det da bli færre som kan bidra til å finansiere pensjonsutgiftene til folketrygden gjennom skattebetaling.

Viktige prinsipper for det nye systemet til folketrygden ble derfor at det skal lønne seg å jobbe, og at man skal få mulighet til å kombinere arbeid og alderspensjon uten at det skal gå på bekostning av pensjonsuttaket for den enkelte. 

Som et resultatet av pensjonsreformen har vi nå forskjellige regler for å beregne pensjon for ulike aldersgrupper.

På nettsiden til NAV kan du lese mer om hvilke regler som gjelder for deg:

2018

Enighet om ny offentlig tjenestepensjon 

3. mars 2018 ble regjeringen, KS og Spekter enig med LO, YS, Unio og Akademikerne om ny løsning for offentlig tjenestepensjon. Også Oslo kommune har fulgt prosessen tett.

Den nye løsningen skal sørge for at offentlig tjenestepensjon harmonerer bedre med folketrygdendringene som ble innført med pensjonsreformen i 2011. Avtalen innebærer blant annet at det vil lønne seg å jobbe lenger og det skal være større fleksibiliet til å kombinere lønn og pensjon.

På nettsiden til regjeringen finner du flere detaljer om den nye avtalen: 
Ny pensjonsordning for offentlig sektor

De som er født før 1963 vil ikke komme inn under de nye reglene, og kan forholde seg til dagens regler når det gjelder alderspensjon og AFP.

De som er født 1963 og senere vil komme inn under den nye ordningen, med virkning fra 2020. De vil beholde rettighetene som er opptjent i dagens ordning, men fortsette pensjonsopptjening i ny ordning fra 2020. De som er født 1963 og senere vil også komme inn under de nye reglene for AFP.

For årskullene 1963-1970 er det besluttet en del overgangsregler, som vil ha ulike pensjonsmessige konsekvenser. Flere detaljer om overgangsreglene finnes på nettsiden til Arbeids- og sosialdepartementet.

Det er fremdeles en god del detaljer som må avklares, og det er derfor for tidlig å anslå fremtidig pensjon for enkeltpersoner som er omfattet av de nye reglene. 

Forslaget til ny offentlig tjenestepensjon skal nå forankres i arbeidstakerorganisasjonene, med frist for tilbakemelding til departementet 1. juli.

Hvis det blir enighet, vil ny offentlig tjenestepensjon gjelde fra og med 1. januar 2020. Hvis det ikke blir enighet, vil dagens ordning fortsette.