Tidligere var det krav om innlevering av helseerklæringer for å få godkjent medlemskap i pensjonsordningen. Kravet til helseerklæringer ble imidlertid fjernet og erstattet av karensbestemmelsene i vedtekten av 1974. Ordet karens kommer av å vente.Slik vi anvender det innebærer det at du må ha vært medlem en viss tid før du vil kunne få rett til ytelse fra pensjonsordningen.

Det er tre forhold som skal være oppfylt for at en søknad kan avslås som følge av karens:

• du hadde mindre enn 2 års sammenhengende medlemskapstid før du ble sammenhengende sykemeldt
• du hadde sykdommen, skaden eller lyten før du ble innmeldt i pensjonsordningen
• du kjente til plagene ved innmeldelsen

Det stilles ingen krav til at sykdommen/plagene skal være diagnostisert. Det er tilstrekklig at du hadde disse plagene, var kjent med dem og at de var av relativ dominerende karakter. En pekepinn på at plagene var av relativ dominerende karakter, var at du har oppsøkt lege for dem, eller gått til jevnlig behandling.

Tidligere har vi brukt sykemeldingsperiodene som er registrert i folketrygden som en nokså målbar faktor. I dag ser vi mer på helheten, ved at både sykdomsbildet og historikken blir vektlagt.

Ved en karensvurdering er det påkrevd å innhente så mange opplysninger som mulig. Vi sender i utgangspunktet tre ulike henvendelser, henholdsvis til deg, til behandlende lege og til NAV. Ikke sjelden må vi også be om opplysninger fra sykehus og tidligere behandlere.

Karensvurdering ved økning i stilling
Karensbestemmelsen kommer til anvendelse også i de tilfeller hvor du har øket stillingsstørrelsen, og ikke har hatt økningen i to år før en sammenhengende sykemelding finner sted. Er økningen mindre enn 10 %, ser vi bort fra en karensvurdering. Ved delvis sykmelding beregnes uføregraden ut fra den stilling du er risikodekket for.

Etter et karensavslag må du, for å kunne få rett på ytelse, ha vært frisk i minst to år for den aktuelle diagnose før du eventuelt blir sammenhengende sykemeldt på nytt. Hvis ikke kan det resultere i nytt karensavslag.

De fleste karenssaker blir sendt vår rådgivende lege for vurdering, men det er opp til pensjonsavdelingen å fatte endelig vedtak.

Karensvurderingen bortfaller i de tilfeller det er snakk om ulykker og akutte sykdomstilstander.

Karensvurdering ved økning i lønn
Karensbestemmelsen gjelder også ved økning i lønn. Vi har valgt å legge oss på den praksis at vi ser bort fra økning på lønn på mindre enn 5 lønnstrinn.

De aller fleste lønnsøkninger unngår likevel karensbestemmelsen, i og med at den ikke skal gjelde ved tillegg gitt i sentrale eller lokale forhandlinger, eller økning som skyldes økt ansiennitet. Er det et personlig tillegg hvor det er protokollført at tillegget er personlig, er økningen derimot gjenstand for karensvurdering.