Grunnpensjonen er hovedpilaren i folketrygdytelsen. Denne er i utgangpunktet lik for alle uavhengig av tidligere yrkesdeltakelse. Det er imidlertid en forskjell i satsene mellom enslige og gifte/samboende. Full årlig grunnpensjon for en enslig pensjonist er like stor som grunnbeløpet i folketrygden. For gifte eller samboende utgjør grunnpensjonen i dag 85 % av grunnbeløpet(fra 010505).

For å være omfattet av folketrygden må du som hovedregel være fast bosatt i Norge. Den tiden du har vært fast bosatt her, kalles trygdetid. Trygdetiden regnes fra du fylte 16 år, og til og med det kalenderåret du fyller 66 år. For å ha rett til alderspensjon må du ha minst 3 års trygdetid. Full trygdetid er 40 år. Har du lavere trygdetid vil grunnpensjonen reduseres.

Pensjonspoeng
For hvert år med inntekt over 1G opptjener man pensjonspoeng. Ikke alle årene med pensjonspoeng legges til grunn for beregning av pensjonen. Man plukker ut de 20 beste årene med pensjonspoeng, besteårsregelen, og disse legges til grunn for beregningen.

Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene dine. Dersom du har færre enn 20 år med opptjening regnes et snitt av alle årene. De som er født i 1937 eller tidligere hadde ikke anledning til å oppnå full trygdetid, og for disse gjelder derfor egne regler. De får pensjonspoengene regnet med overkompensasjon. Poengtall med overkompensasjon er et overgangsfenomen og gjelder alle som ikke har mulighet til å oppnå full tilleggspensjon som er satt til 40 års opptjening av pensjonspoeng. For at disse skulle få en mer rettferdig utbetaling, ble full opptjening for dem som er født i 1917 eller tidligere satt til 20 år. De som er født fra 1918 til 1937 har opptjeningstiden på 20 år forlenget med ett år for hvert år de er født etter 1917. Bestemmelsen om overkompensasjon er allikevel begrenset til bare å gjelde for inntekt opp til 5 ganger grunnbeløpet , en inntekt som gir 4 pensjonspoeng. For årlige poeng over dette nivå legges den ordinære opptjeningstid på 40 år til grunn. Fordelingen av sluttpoengtallet står på stønadsbrevet eller blir oppgitt av utbetalende pensjonsordning.

Poengår er de årene en person har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden fra og med året 1967. Full opptjening er 40 poengår. Poengårene deles inn i poengår opptjent før og etter 1992. Maks poengår før 1992 er 25.

Tilleggspensjon
For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst 3 år. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng, hvor høy arbeidsinntekten din har vært i opptjeningstiden, samt gjennomsnittlig poengtall for de 20 beste årene med pensjonspoeng.

Særtillegg kommer i stedet for tilleggspensjon for dem som bare har opptjent en liten tilleggspensjon, eller som ikke har rett til tilleggspensjon i det hele tatt.